Kontakt med oss

Games

'Vampire: The Masquerade – Swansong' Misses the Jugular

Publisert

on

Vampire

Vampire: The Masquerade går langt tilbake – helt til RPG-røtter på bordet. Spillets historie strekker seg til 1991, og i løpet av den tiden har fans gravd dypt hoggtenner i denne rike, enorme vampyrverdenen. Det siste spillet Svane sang tar ikke tid på å introdusere nykommere til verden av The Masquerade enten. I stedet blir de skjøvet først inn i politikken og byråkratiet i denne massive myten. Det er mye av det som gjorde bordplaten berømt, men er det for mye på en gang for folk som hopper inn til tilfeldig å spille et vampyr-rollespill?

Vampire

Nacon sin Vampire: The Masquerade - Swansong har du å ta på deg rollen som tre vampyrer fra Camarillaen. På denne spesielle kvelden blir du kalt inn for å se nærmere på en større konspirasjon som kan påvirke hele Camarillaen og vampyren som helhet.

Herfra blir du dyttet inn i en dyp pool av politikk og en stor veving bakhistorie. Selv for noen som hadde full bakgrunnskunnskap om denne verden fra bordspillene, er det fortsatt mye å ta innover seg. Kodeksen er noe du kan bruke litt tid på å lese gjennom, men det vil ta litt tid å komme deg gjennom. . Jeg mener som tiden det ville ta deg å komme deg gjennom en novelle mye tid. For å legge til den enorme mengden informasjon du vil ta igjen, må du også spille som tre forskjellige vampyrer. Hver av dem har sine egne historier og hver med sine unike steder i Camarillaen. Det er mye å grave i. Og hvis du bestemmer deg for å hoppe over det og bare spille spillet uten å lese gjennom noe, så er det alltid en enorm følelse av at du går glipp av massevis av informasjon. Det føles nesten som om du gikk inn i en film som var halvveis over og strever etter hva som skjer.

Vampire

Ferdighetstrærene og ferdighetene er bare en esoterikk som spillets historie. Du må spise mennesker for å fortsette å bruke vampyrkreftene dine med dialogtre-overtalelse. Derfra kan du gå videre inn i fordelene, og det er måter å øke hver fordel og evne på, men dette ferdighetstreet er enda kaldere rundt kantene enn hele forsøket på å finne ut av spillets hele mytos på en gang. I tillegg til det, selv om du går gjennom og blir en mester i fordelssystemet, er det ikke noe som noen gang føles givende eller helt balansert. Det er samtaler jeg hadde der jeg valgte de riktige valgene og likevel mislyktes på en eller annen måte.

Det undersøkende rollespillet føles mye mer av en noir-basert detektivhistorie enn det er en vampyrhistorie. Et merkelig valg for et spill som handler om vampyrer, ikke sant? Et annet stort problem helt fra starten er hvordan spillet i utgangspunktet ikke vet hva slags spill det vil være. Det var ikke før halvveis i spillet at jeg skjønte at det er en undersøkende rpg. Det er vanskelig å oppdage hva spillet ønsker å oppnå, og noen ganger går det frem og tilbake på selv det.

Svane sang er ikke engang i nærheten av å være et action-RPG på noen måte. Noe som er litt rart for et spill der du ønsker å bruke dine fulle vampyrevner. Dessverre er de eneste handlingene du selv faktisk utfører i dialogtrær som ligner på TellTale Games-typene. I disse dialogtrevalgene kan du bruke vampyrens overtalelsesevne og lignende for å komme til visse deler av samtaler som kan føre til forgreningshendelser. Dessverre blir alle faktiske vampyrkamper, drap og lignende gjort i dårlig utførte og hakkete klippscener.

Svane sang er bygd opp av dialogtrær og merkelig komplekse gåter. Balansen mellom det spillet tilbyr deg i historien, dialogtrær og alt annet blir merkelig nok oppveid av dets utrolig jævla harde gåter. Og nok en gang, selv når gåter mestres, er det ingen reell belønning eller følelse av belønning.

Vampire

Vampyrmaskerade – Swansong er veldig kaldt rundt kantene på den måten. Selv systemet med å spise mennesker, som uten tvil burde være et av de mest veldesignede områdene i spillet, er en enkeltklikk-prosess som er kjedelig.

Jeg brukte over tre fjerdedeler av Svane sang prøver å finne ut hva slags spill det var og hva jeg kunne gjøre for å ha det mer moro. Dessverre er det slutt når du faktisk begynner å nyte spillet og når historien går opp i et hyggelig tempo. Som i at du brått fullfører hele spillet.

Jeg spilte en tidlig kopi av spillet, og jeg håper virkelig at noe av grafikken og fysikken er jobbet med når spillet slippes, for ooof. Feilene er over alt, og teksturkartleggingen er seriøst forfriskende hver gang spillet redigeres til en ny scene. En vampyr tidlig – morsomt hadde håret hennes pisket rundt som om hun var i en vindtunnel selv om hun sto i et vinduløst og vindstille rom. Jeg mener, grafikken var vanskelig å sitte gjennom alene.

Vampire

Jeg må gi det til de siste delene av historien i fortellingen. Finalen av spillet begynner virkelig å bevege seg med samtalene i dialogtrærne som blir mer overbevisende. Ikke bare blir historien mer interessant i de siste øyeblikkene, innsatsen til spillet blir endelig avslørt og å spille spillet på gresset blir til slutt noe som er morsomt. Dessverre varer det ikke lenge før kampen er over.

Vampire: The Masquerade - Swansong er like kald som de vandøde som fyller den. Mengden historie og tung politikk som du blir kastet inn i er for mye til å håndtere selv de som er kjent med bordplaten. Mangelen på ekte RPG-kamp og de kjedelige dialogtrærne lar mye være å ønske. Det er knapt noe blod som strømmer gjennom spillårene. Kontrollene er stive og de fleste samtaler er smertefulle å sitte gjennom. I tillegg til alt dette er gåtene i dette spillet ubehagelig og unødvendig vanskelige. Dette er ikke vampyropplevelsen du ønsket. Og hvis du elsker vampyrer, er denne opplevelsen enda mer smertefull. Svane sang vet ikke nøyaktig hva slags spill det vil være, og når det til og med vurderer å stille det spørsmålet, ender spillet på en flat tone.

Vampire: The Masquerade - Swansong er ute nå på PlayStation 5, Nintendo Switch, PlayStation 4, Xbox One, Xbox Series X og Series S, Microsoft Windows.

 

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Klikk for å kommentere

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar Logg inn

Legg igjen en kommentar

Games

Beyond Fear: Epic Horror Games You Can't Miss

Publisert

on

La oss være ekte, skrekksjangeren har delt ut skrekk i uminnelige tider. Men i det siste? Det føles som det er en genuin gjenoppblomstring som skjer. Vi får ikke bare hoppeskrekk og cheesy gore lenger (vel, noen ganger). Nå for tiden treffer episke skrekkspill annerledes. Disse spillene er ikke bare en flyktig spenning. De er opplevelser som setter klørne i deg, og tvinger deg til å konfrontere mørket, både ute og inne. Den oppslukende kraften til moderne teknologi øker føret. Du kan sikkert forestille deg de hårreisende detaljene når du navigerer i et forfallende asyl eller den hjertebankende spenningen når du nådeløst blir forfulgt av noe usett.

Skrekkspill blør inn i andre sjangre også. Vi gikk lenger enn oppsiktsvekkende hoppeskrekk for lenge siden. Skrekk har etterlatt seg et mørkere, grisete spor. Overlevelsesspill har evnen til desperat ressursstyring, og tvinger tøffe samtaler med det lille du kan rydde opp. Actiontitler låner dens urovekkende atmosfære, og spiller opp urovekkende miljøer sammen med svermer av fiender. Selv RPG-er er ikke immune. Noen har nå fornuftsmålere og tilregnelighetskrossende hendelser, noe som visker ut grensen mellom kamp og psykologisk kamp. Og hvis det ikke er nok, kan du forestille deg kasinospilleautomater med skrekktemaer? Fordi sjangeren fant veien til gratis spille spilleautomater online også. Ærlig talt er det ikke så stor overraskelse for oss spillere, siden casinoindustrien ofte låner fra spillindustrien, spesielt når det gjelder grafikk og visuelle elementer. Men uten videre, her er listen vår over episke skrekkspill du ikke bør gå glipp av.

Resident ond landsby

Resident Evil

Resident Evil Village er ikke et mesterverk av ren terror, men ikke kall det et enkelt actionspill med hoggtenner heller. Dens storhet ligger i variasjon. En vill, uforutsigbar tur som lar deg gjette. I det ene øyeblikket kryper du gjennom Lady Dimitrescus gotiske slott, dens undertrykkende atmosfære gjør hver knirk til en trussel. Det neste, du sprenger varulver i en sotete landsby, og ren overlevelsesaksjon starter.

Så er det House Beneviento-sekvensen som handler mindre om våpen og mer om psykologisk skrekk. Landsbyens styrke er ikke et element som er gjort til perfeksjon, men snarere dens nektelse av å bosette seg. Den etterlater deg kanskje ikke med den dvelende frykten for ekte klassikere, men dens rastløse energi og varierte grusomheter sørger for en spennende, uforutsigbar opplevelse som beviser at Resident Evil-serien fortsatt har bitt.

Amnesi: Den mørke nedstigningen

Det er vanskelig å nevne bare én tittel fra Amnesia-serien, men Dark Descent satt store spor fordi den bytter billig spenning med noe langt mer lumsk. Det er faktisk et nådeløst angrep på sinnet. Noe som er verre enn bare gørr og guts. Det er psykisk terror på sitt beste. Det er et av disse skrekkspillene du sannsynligvis ikke gikk glipp av selv om du ikke er en stor fan av skrekk. Men i tilfelle du gjorde det, forestill deg at hvert flimrende stearinlys, hvert knirkende gulvbord bygger en atmosfære av overveldende frykt. I dette spillet er du ikke hjelpeløs, men kampen er klønete og desperat. I stedet løper du, gjemmer deg og ber om at det som lurer i mørket ikke finner deg. Og det er Amnesias geni. Det er den snikende frykten for det ukjente, skjørheten i ditt eget sinn som vender seg mot deg. Det er en sakte forbrenning, en nedstigning til galskap som vil gjøre deg andpusten, og spørre ikke bare om hva som lurer i slottet, men hva som lurer i deg selv.

Ut sist

Ut sist

Genialiteten til Outlast ligger i dens kvelende atmosfære. Mørket er både fiende og alliert. Klaustrofobiske korridorer, flimringen av døende lys og de urovekkende stønn fra det usett øker spenningen. Det er et nådeløst angrep på nervene dine. Den eneste utveien er å møte frykten din: snike, gjemme seg eller løpe som helvete. Forvent å skrike, mye. Det er en vridd historie som lurer i skyggene, avdekket gjennom dokumenter og skremmende opptak. Det er en nedstigning til galskap som vil få deg til å stille spørsmål ved din egen fornuft rett ved siden av Miles. Ingen våpen, ingen superkrefter i dette spillet. Det er ren, rå overlevelse.

Manhunt og Manhunt 2

Manhunt

Manhunt-serien oppfant ikke stealth-skrekk, men den perfeksjonerte en viss ondskapsfull type. Det er ikke noe å krype gjennom eldgamle herskapshus eller famle i mørket. Dette er rått, stygt og dypt foruroligende. Du er fanget i urbane helveteslandskap, jaget av nådeløse gjenger. Atmosfæren sprekker av sotete fortvilelse, lydsporet et lavt dunkende av industriell trussel. Kamp handler ikke om ferdigheter, det handler om brutalitet. Hvert drap er et desperat, kvalmende skue. Henrettelsene er stoffet med mareritt, hver mer fordervet enn den forrige. Dette var helt sikkert veldig kontroversielle titler, men det er en skrekkopplevelse som noen ganger slår hardere enn noen jumpscare noensinne kunne.

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Fortsett å lese

Games

De beste kasinospillene med skrekktema

Publisert

on

Skrekkspilleautomat

Underholdning med skrekktema nyter betydelig popularitet, og fengsler publikum med filmer, serier, spill og mer som fordyper seg i det skumle og overnaturlige. Denne fascinasjonen strekker seg inn i spillverdenen, spesielt innen spilleautomater.

horror kasinospill

Flere fremtredende spilleautomater har med hell inkorporert skrekktemaer, og henter inspirasjon fra noen av sjangerens mest ikoniske filmer, for å skape oppslukende og spennende spillopplevelser året rundt.

Alien

Alien

Hvis du har lett etter en online mobilcasino for din horror fix, kanskje det beste spillet å starte med er sci-fi-skrekkklassikeren fra 1979. Alien er den typen film som har overskredet sjangeren sin og blitt en klassiker til det punktet at noen mennesker ikke umiddelbart husker den som en skrekkfilm.

I 2002 fikk filmen offisiell status: den ble gitt en pris av Library of Congress som et historisk, kulturelt eller estetisk betydningsfullt stykke media. Av den grunn er det bare til grunn at den vil få sin egen spilleautomattittel.

Spilleautomaten tilbyr 15 gevinstlinjer samtidig som den hyller mange av de beste originale karakterene. På toppen av det er det til og med små nikk til mange av handlingene som skjer gjennom hele filmen, noe som får deg til å føle deg rett i hjertet av handlingen. På toppen av det er partituret ganske minneverdig, og skaper en oppslukende opplevelse i en av de beste filmene noensinne.

Psycho

Tightwad Terror Tuesday - Gratis filmer for 4-12-22
Psycho (1960), med tillatelse fra Paramount Pictures.

Uten tvil den som startet det hele. Dedikerte skrekkfans vil uten tvil referere til dette skrekkklassiker, som oppsto i 1960. Laget av den mesterlige regissøren Alfred Hitchcock, selve filmen var faktisk basert på en roman med samme navn.

Som alle klassikerne var, ble den filmet i svart-hvitt og kan betraktes som ganske lavbudsjett, spesielt sammenlignet med mange storfilmer i dag. Når det er sagt, kan det være den mest minneverdige av gjengen, og det førte til opprettelsen av en minneverdig spilleautomattittel også.

Spillet tilbyr hele 25 betalingslinjer, og leverer hjertepumpende spenning på omtrent samme måte som filmen gjør. Den fanger visuelt utseendet og følelsen til Psycho på alle måter, noe som får deg til å føle spenningen i Hitchcocks skapelse.

Lydsporet og bakteppet bidrar også til chill-faktoren. Du kan til og med se den mest ikoniske sekvensen – knivscenen – som et av symbolene. Det er mange tilbakeringinger å glede seg over, og dette spillet vil gjøre selv de mest kritiske til Psycho elskere blir forelsket når de prøver å vinne stort.

A Nightmare on Elm Street

A Nightmare On Elm Street

Fredy Kreuger er en av de mest ikoniske karakterene i ikke bare skrekk, men også i popkulturen. Genseren, hatten og de skjærende klørne er alle varemerker. De kommer til liv i denne klassikeren fra 1984, og den overnaturlige slasheren føles oppslukende i denne spilleautomattittelen.

I filmen sentrerer historien rundt tenåringer som blir hjemsøkt av den døde seriemorderen i drømmene sine. Her må du prøve å vinne med Freddy i bakgrunnen. Han vises på alle fem hjulene, og gir en gevinst over 30 potensielle gevinstlinjer.

Hvis du er heldig, kan Freddy få deg til å betale: opptil 10,000 XNUMX ganger innsatsen din. Med enorme jackpotter, de mest gjenkjennelige karakterene fra den originale filmen, og følelsen av å være der på Elm Street, er dette et av spillene du vil komme tilbake til igjen og igjen, omtrent som de mange oppfølgerne som fulgte.

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Fortsett å lese

Games

'Immaculate' stjerner avslører hvilke skrekkskurker de ville "F, Marry, Kill"

Publisert

on

sydney sweeney kommer akkurat av suksessen til rom-com Alle andre enn deg, men hun dropper kjærlighetshistorien for en skrekkhistorie i sin siste film Plettfri.

Sweeney tar Hollywood med storm, og skildrer alt fra en kjærlighetslysten tenåring Eufori til en tilfeldig superhelt i Madame Web. Selv om sistnevnte fikk mye hat blant teatergjengere, Plettfri får det motsatte.

Filmen ble vist kl SXSW den siste uken og ble godt mottatt. Den fikk også et rykte for å være ekstremt blodig. Derek Smith fra Slant sier, "sluttakten inneholder noe av den mest forskrudde, blodige volden denne spesielle undersjangeren av skrekk har sett på flere år ..."

Heldigvis trenger ikke nysgjerrige skrekkfilmfans å vente lenge for å se selv hva Smith snakker om Plettfri vil komme på kino over hele USA på Mars, 22.

Blodig motbydelig sier at filmens distributør NEON, i litt markedsføring smarts, hadde stjerner sydney sweeney og Simon Tabasco spill et spill "F, Marry, Kill" der alle valgene deres måtte være skrekkfilmskurker.

Det er et interessant spørsmål, og du kan bli overrasket over svarene deres. Så fargerike er svarene deres at YouTube ga en aldersbegrenset vurdering på videoen.

Plettfri er en religiøs skrekkfilm som NEON sier har Sweeney i hovedrollen, «som Cecilia, en amerikansk nonne med hengiven tro, som legger ut på en ny reise i et avsidesliggende kloster på den pittoreske italienske landsbygden. Cecilias varme velkomst forvandles raskt til et mareritt når det blir klart at hennes nye hjem har en skummel hemmelighet og ubeskrivelige grusomheter.»

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Fortsett å lese