Kontakt med oss

Nyheter

Flotte forestillinger i skrekk: Carol Kane i Office Killer

Publisert

on

Søkelys: Carol Kane inn Kontormorder

Kontormorder virket som den typen film som burde vært utropt som en kultklassiker i det øyeblikket den ble utgitt tilbake i 1997. Den har absolutt alle ingrediensene. Det er en stjerneklar rollebesetning med slike som Molly Ringwald og Jeanne Tripplehorn, filmens regissør var artist Cindy Sherman som regidebut, og historien så ut til å være en bitende satire om kontorpolitikk under den smarte dekke av en slasher-film (som blomstret på den tiden på grunn av suksessen til filmer som f.eks. Skrike). 

Dessverre, mens Kontormorder kan ha mange kvalitetsingredienser, den ble ikke bakt lenge nok til å tilfredsstille de fleste publikummere på den tiden, og folk brydde seg enten ikke om den eller brydde seg ikke engang om å gi den en sjanse. Var det for mange kokker på kjøkkenet? Studiointerferens fra de notorisk irriterende produsentene på Dimension Films? Den knapt der kinoutgivelsen som gjorde at de fleste møtte den for første gang på den nye utgivelsesveggen på deres lokale videobutikk? Ingen vet sikkert siden alle involverte i produksjonen ser ut til å ha avlagt en ed om taushet etter å ha gjort det som om de alle var involvert i en slags I Know What You Did Last Summer-stildekning.

Mens satire- og slasher-elementene noen ganger slår mot hodet, Kontormorder tilbyr mer enn nok spennende elementer til å glede både skrekk- og mørkkomediefans. Det ene elementet i filmen som holder seg gjennom den tonale whiplashen er Carol Kane som spiller filmens hovedperson og hovedskurk, Dorine Douglas. Bare Kane er i stand til å imponere fra scene til scene mens filmen karusellerer gjennom slasher-film, bedriftssatire og melodrama. 

Kane's Dorine er til å begynne med en slags patetisk Carrie White-aktig karakter du enten vil riste litt fornuft i, klemme eller begge deler. Hun er en pushover som følger ordre og ser ut til å krympe for hvert minutt som går hun tvunget til å samhandle med et annet menneske. Hun er også i desperat behov for en makeover med de innskårne øyenbrynene, de tøffe genserne og de bisarre frisyrene (det denne filmen savner mest er en makeover-montasje). Hun er den personen som har jobbet lengst i selskapet og den folk går til når de har et korrekturproblem. Hun er utrolig dyktig på det hun gjør, og denne jobben ser ut til å være alt hun har i livet sitt foruten en dominerende rullestolbundet mor hjemme som hun har et anstrengt, men avhengig forhold til. 

Det er ingen overraskelse at Dorine mister det litt når hun oppdager at hun har blitt et offer for nedbemanning og nå må jobbe hjemmefra. For Dorine er det virkelig en skjebne som er verre enn døden å sitte fast hjemme hele dagen med moren som slenger fornærmelser mot henne. 

Når hun ved et uhell elektrisk støter en irriterende medarbeider mens hun jobber sent på kontoret, bestemmer hun seg for å ikke ringe politiet. I stedet frakter hun kroppen hans tilbake til kjelleren og holder ham der som en ny venn. Om ikke lenge slår hun alle andre som irriterer henne eller truer med å søle hemmeligheter, og hun begynner å lage en grufull rekke lik i kjelleren hennes.

Gjennom tilbakeblikk og noen av Dorines egne erindringer til Nora, en skyldfølt medarbeider spilt av Jeanne Tripplehorn, oppdager vi at Dorines barndom var langt fra perfekt. Moren hennes trodde aldri på historiene hennes om overgrep fra faren, og Dorine selv forårsaket bilulykken som tok livet av faren og la moren hennes for livet. Det er ganske tunge greier, og du kan ikke unngå å føle litt med Dorine, selv når hun skjærer gjennom kollegaer til venstre og høyre.

Mens noen av medarbeiderne kanskje hadde fått det til, ser mange av ofrene etter filmens midtpunkt ikke ut til å være motivert av annet enn blodtørst og et behov for å tilfredsstille kravene til en skrekkfilm. Et uskyldig par med speidere og en ydmyk postgutt på jobb havner på mottakersiden av Dorines blad, og mens Kane gjør det hun kan og ser imponerende ut som en slags kjønnsflippet Michael Myers, sløver det vår medfølelse for karakter og gjør henne mer til en boogeywoman med én tone. Til Kanes kreditt får hun til og med denne delen av filmen til å fungere. Ingen kan spille gale som Carol Kane

Kanes fineste og mest hjemsøkende scene som Dorine inntreffer mot filmens grufulle klimaks, hvor hun går ovenpå for å sjekke moren sin og finner henne død av naturlige årsaker. De gutturale skrikene Kane slipper løs er primale og ubehagelige å høre på og hva du kan forvente av en sørgende datter. Så forferdelig mor som hun var, kan du se at Dorine elsker henne, og det er som om en del av henne har dødd. Når hun begynner å få panikk, blir Kane manisk og går umiddelbart inn i fornektelse og synger "Jeg bryr meg ikke" om og om igjen, og på et tidspunkt til og med hvisker det på en skummel måte. Om ikke lenge tar scenen en skarp vending og hun forteller moren sin at hun håper hun brenner i helvete med faren. Det gir en minneverdig scene. 

Etter at morens lik er tatt bort av ambulansepersonellet, er Dorine løslatt og fri til å leve livet sitt og bestemmer seg for å ta seg av alle de løse endene ved å sette fyr på huset og ødelegge alle bevisene til de mange menneskene hun har drept.

Filmen ender med at Dorine kjører av gårde med en ny, snerten forkledning (hei, hun fikk endelig den makeoveren!), mens voice-overen hennes forteller oss at hun flytter til en ny by og kanskje dukker opp på kontoret ditt snart. Det er en campy "bra for henne"-slutt som ikke helt stemmer overens med resten av filmen, men som alltid selger Kane den og lar deg få lyst på mer. Personlig ville jeg ikke hatt noe imot en Kontormorder franchise der Dorine går fra kontor til kontor, og slår irriterende kolleger av på stadig mer rare og kreative måter.

Noen ganger får du følelsen av at det var tre forskjellige utkast til Kontormorder manus gikk rundt og alle fikk en med en annen tone eller sjanger, men bare Kane fikk alle tre og er i stand til å sprette fra tone til tone med imponerende fingerferdighet. Hun kan gjøre hva som helst filmen krever av henne – være skummel, patetisk, flørtende, sjenert, morsom og campy. Det er tydelig at hun ville ha trivdes hadde filmen lent mer mot skrekk eller satire, fordi hun forstår så fullstendig hvem denne kvinnen er. Kane er mer enn verdt å se filmen for, men selve filmen, tonalt bisarr som den er, er for lengst på tide for en revurdering av både skrekk- og mørk komediefans.

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Klikk for å kommentere

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar Logg inn

Legg igjen en kommentar

Filmer

Ny forblåst actiontrailer for 'Twisters' vil blåse deg bort

Publisert

on

Sommerfilmens blockbuster-spill kom mykt inn med The Fall Guy, men den nye traileren for Twister bringer tilbake magien med en intens trailer full av action og spenning. Steven Spielbergs produksjonsselskap, amblin, står bak denne nyeste katastrofefilmen akkurat som forgjengeren fra 1996.

Denne gangen Daisy Edgar-Jones spiller den kvinnelige hovedrollen ved navn Kate Cooper, «en tidligere stormjager hjemsøkt av et ødeleggende møte med en tornado i løpet av studieårene hennes, som nå studerer stormmønstre på skjermer trygt i New York City. Hun blir lokket tilbake til de åpne slettene av vennen Javi for å teste et banebrytende nytt sporingssystem. Der krysser hun veier med Tyler Owens (Glen Powell), den sjarmerende og hensynsløse sosiale media-superstjernen som trives med å publisere sine stormjagende eventyr med sitt hese mannskap, jo farligere jo bedre. Etter hvert som stormsesongen intensiverer, utløses skremmende fenomener som aldri har vært sett før, og Kate, Tyler og deres konkurrerende lag befinner seg rett på banen til flere stormsystemer som samles over sentrale Oklahoma i deres livs kamp.»

Twisters rollebesetning inkluderer Nope's Brandon Perea, Sasha bane (amerikansk honning), Daryl McCormack (Peaky blinders), Kiernan Shipka (Chilling Adventures of Sabrina), Nick Dodani (Atypisk) og Golden Globe-vinner Maura tierney (Vakker gutt).

Twisters er regissert av Lee Issac Chung og går på kino juli 19.

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Fortsett å lese

Nyheter

Travis Kelce slutter seg til rollebesetningen på Ryan Murphys "Grotesquerie"

Publisert

on

travis-kelce-grotesquerie

Fotballstjerne Travis Kelce skal til Hollywood. Det er i hvert fall det Dahmer Emmy-prisvinnende stjernen Niecy Nash-Betts annonserte på sin Instagram-side i går. Hun la ut en video av seg selv på settet av den nye Ryan Murphy FX-serien Grotesquerie.

"Dette er hva som skjer når VINNERE kobler sammen‼️ @killatrav Velkommen til Grostequerie[sic]!" hun skrev.

Stående like utenfor rammen er Kelce som plutselig går inn for å si: "Hopper inn på nytt territorium med Niecy!" Nash-Betts ser ut til å være i en sykehuskjole mens Kelce er kledd som en ordensvakt.

Det er ikke mye man vet om Grotesquerie, annet enn litterært betyr det et verk fylt med både science fiction og ekstreme skrekkelementer. Synes at HP Lovecraft.

Tilbake i februar ga Murphy ut en lydteaser for Grotesquerie på sosiale medier. I det, Nash-Betts sier delvis: "Jeg vet ikke når det startet, jeg kan ikke sette fingeren på det, men det er forskjellig nå. Det har skjedd et skifte, som om noe åpner seg i verden – et slags hull som går ned i en intethet …”

Det har ikke blitt offentliggjort en offisiell synopsis angående Grotesquerie, men fortsett å sjekke tilbake til iSkrekk for ytterligere detaljer.

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Fortsett å lese

Filmer

'47 Meters Down' får den tredje filmen kalt 'The Wreck'

Publisert

on

Deadline rapporterer at en ny 47 meter ned avdrag er på vei i produksjon, noe som gjør shark-serien til en trilogi. 

«Serieskaper Johannes Roberts, og manusforfatter Ernest Riera, som skrev de to første filmene, har skrevet den tredje delen: 47 meter ned: Vraket." Patrick Lussier (My Bloody Valentine) vil regissere.

De to første filmene var en moderat suksess, utgitt i henholdsvis 2017 og 2019. Den andre filmen har tittelen 47 meter ned: Uburet

47 meter ned

Handlingen for Vraket er detaljert innen fristen. De skriver at det involverer en far og datter som prøver å reparere forholdet deres ved å tilbringe tid sammen med å dykke inn i et sunket skip, «Men like etter at de har gått ned, har mesterdykkeren deres en ulykke som etterlater dem alene og ubeskyttet inne i labyrinten av vraket. Etter hvert som spenningen øker og oksygenet avtar, må paret bruke sitt nyvunne bånd for å unnslippe vraket og den nådeløse sperringen av blodtørstige hvithaier.»

Filmskaperne håper å presentere pitchen for Cannes marked med produksjonsstart til høsten. 

"47 meter ned: Vraket er den perfekte fortsettelsen av vår haifylte franchise,” sa Byron Allen, grunnlegger/styreleder/CEO i Allen Media Group. "Denne filmen vil nok en gang ha kinogjengere livredde og på kanten av stolen."

Johannes Roberts legger til: «Vi kan ikke vente på at publikum blir fanget under vann sammen med oss ​​igjen. 47 meter ned: Vraket kommer til å bli den største, mest intense filmen i denne franchisen.»

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Lytt til "Eye On Horror Podcast"

Fortsett å lese