Kontakt med oss

Filmer

Fantasia 2022-intervju: "All Jacked Up and Full of Worms" med regissør Alex Phillips

Publisert

on

Helt oppjekket og full av ormer

Helt oppjekket og full av ormer — visning som en del av Fantasia Fest 2022 — er utvilsomt en av de mer bisarre filmene jeg har hatt gleden av å se. Merkelig på alle de riktige måtene tar den publikum med på en vill tur, drevet av ormenes psykedeliske kraft.

«Etter å ha oppdaget en skjult stash av kraftige hallusinogene ormer, følger Roscoe, en vedlikeholdsmann for et lurvete motell, en vei for selvdestruksjon gjennom Chicagos smug. Guidet av visjoner om en gigantisk flytende orm, møter han Benny, en mopedentusiast som prøver å manifestere en baby fra en livløs sexdukke. Sammen blir de forelsket i å gjøre ormer før de legger ut på en euforisk, hallusinatorisk odyssé av sex og vold.»

Jeg hadde sjansen til å sette meg ned for å snakke med filmens forfatter/regissør, Alex Phillips, om tilblivelsen av filmen, det brennende ormspørsmålet, og hvor pokker denne filmen kom fra.


Kelly McNeely: Mitt første spørsmål er to parter. Så, hva faen? Og hvor i helvete kom det fra? [ler]

Alex Phillips: [ler] Um, hva faen? Det er vanskeligere å svare på. Men hvor det kom fra, vel, ok, så jeg opplevde noen intense mentale sammenbrudd. Jeg gikk gjennom en virkelig psykose. Og det var veldig intenst og skummelt, og ødela livet mitt totalt. Og jeg sier det ikke for sympati. Men det er der i helvete, og derfor i helvete [ler].

Når det skjer, har du like mange – jeg mener, jeg har det bra nå, jeg tok mange medisiner og alt det morsomme – men når det skjer, er det mange vanvittige påtrengende tanker, som paranoia, vrangforestillinger, hallusinasjoner, alt det gode. Og jeg er vant til å se mange skildringer av psykiske lidelser på en psykologisk realistisk måte, der noen er som, dette er hva som skjedde med meg. Og de snakker om hvordan de kom seg gjennom det. Og det virker ikke ærlig for meg, angående min erfaring, fordi det var helt knotete og forferdelig. 

Og så dette er bare jeg som sier, liksom, ja, faen deg, psykisk sykdom. Jeg ville ikke være moralistisk om det. For også, det var traumatisk på mange måter, det gjorde ikke livet mitt bedre. Som, jeg vil ikke fortelle en historie om å overvinne motgang, for det var, du vet, veldig kjipt en stund der. 

Så jeg tror at dette faktisk er sånn – med disse kompliserte karakterene som ikke nødvendigvis er like, de er ikke gode mennesker – men jeg føler at når du er i ferd med å skjemme dårlige ting, og også rote med narkotika og alt. disse andre tingene, folk er ikke nødvendigvis gode. Så jeg tenkte at det ville være en ærlig skildring.

Og så – mens jeg er ærlig – også bruke sjanger for å gjøre det til noe som publikum kan engasjere seg i og også ønsker å lære om reisen, og kanskje også ha det fint med å gjøre det. For det er den andre tingen, at ting er sprøtt og morsomt, og rart og skummelt på samme tid. 

Kelly McNeely: Når vi snakker om karakterene og rollebesetningen litt, så ville jeg spørre deg om rollebesetningsprosessen, fordi rollebesetningen alle er fantastiske. Kan du snakke litt om casting-prosessen? Fordi jeg forestiller meg at det var en veldig spesiell måte å pitche disse karakterene på og å pitche disse rollene. 

Alex Phillips: Ja. Vel, mange av menneskene vi fant er faktisk bare venner av meg, de er i samfunnet i Chicago. Og de har gjort mange eksperimentelle ting, og jeg har jobbet med dem før og noen i shortsene mine, eller bare generelt, som i performancekunst, eller bare rundt i Chicago. 

Så, jeg mener, det var ikke det samme som å like en Hollywood-castingagent og prøve å finne noen til å gjøre dette. Det var mer som, du vet, denne fyren Mike Lopez, det er Biff, fyren som er i klovnesminke og han kjører varebilen. Han er akkurat som en kul, rar fyr jeg kjenner, vet du? Og han er veldig morsom og overraskende og måten han leverer replikker på, så jeg tenkte, hei, vil du være deg selv med klovnesminke på? Og vi jobbet gjennom hvordan vi skulle gjøre det skummelt.

Og det var sånn mye av castingen fungerte. Eva, som var Henrietta, hun har ikke engang skuespillererfaring, hun var bare fantastisk. Jeg ba henne om å være i en av mine shorts for lenge siden. Og så tenkte jeg, ok, du er med meg fra nå av, du er flott. 

Så det var mye av det. Og så Betsey Brown, som kanskje er en av våre mer kjente skuespillere, hun var bare en forbindelse gjennom vår effektperson, Ben, han jobbet med henne på filmen Drittsekker. Så vi tenkte at hun ville være perfekt for dette prosjektet, fordi det er så sprøtt, og hun er interessert i sprø ting. 

Kelly McNeely: Og lydmiksingen og lyddesignet inn Helt oppjekket og full av ormer er utmerket også. Jeg elsker bruken av den abstrakte jazzen, jeg synes det er fantastisk, det skaper på en måte den følelsen av å sakte bli gal, som jeg synes fungerer perfekt for denne filmen. Jeg forstår at du har erfaring med lydmiksing, som det er en del av filmbakgrunnen din. Kan du snakke litt om hvordan det ble en del av repertoaret ditt? Dine ferdigheter i filmskaping, antar jeg? 

Alex Phillips: Ja. Så da jeg var liten, ønsket jeg å bli forfatter. Og jeg skjønte veldig raskt, som at jeg skal uteksamineres, men ingen kom til å betale meg for å gjøre det. I hvert fall ikke umiddelbart. Så jeg ønsket å jobbe på settet, så jeg måtte lære meg en ferdighet som folk trengte å bruke [ler].

Så jeg lærte meg selv lydmiksing. Og så det er det jeg gjør som min daglige jobb, jeg spiller inn lyd for alle slags ting som reklamer, video, dokumentarer, sånt. Og så bare når det gjelder lyddesign og musikk og sånne ting, det har alltid vært noe – jeg var i band på college og på videregående – og det har bare vært en del av ting jeg liker å gjøre. 

Og Sam Clapp av Cue Shop, hang han og jeg rundt i college-alderen i St. Louis, og så har vi holdt sammen og delt mange ideer i lang tid. Så han gjorde musikken til noen av shortsene mine og sånt, og det samme med Alex Inglizian fra Eksperimentelt lydstudio. Han og jeg har jobbet mye sammen før. Så vi har mange felles verktøy og kunnskap, og vet også hvordan vi jobber med hverandre på en måte for å trekke ut alt det rare og finne Foleyen og finne lyden. 

Jeg kan fortelle Sam at dette burde være som Goblin, men legg til en saksofon, og hold den. Du vet? Og så kan vi eksperimentere med det og flytte det rundt, og finne ting som fungerer. 

Kelly McNeely: Ja, det er en fin måte å beskrive det på. Det er som Goblin med en saksofon. Det er veldig, liksom Suspiria til tider. Bare kast litt saks og kast noen horn på der. 

Alex Phillips: Ja, ja, vi startet Goblin. Og så går vi alltid til strømelektronikk. Og det er et sted i mellom der. Og så finner vi at det er en som vi kalte radiatorrytmer. Det var bare fordi i Chicago er det veldig kaldt, og alle har de store gamle metallradiatorene, og det klirrer alltid fordi det er tørt der inne. Og det var det vi ønsket å gjøre for Bennys leilighet når du først møter ham. 

Kelly McNeely: Så hvordan kom denne filmen sammen? Jeg vet at du jobbet med venner og slikt, for igjen, det er en så vill idé å pitche. Hvordan ble dette til, antar jeg? 

Alex Phillips: Ja, jeg mener, jeg prøvde å gå tradisjonelle ruter med pitching en stund, og det er bare vanskelig å gå fra en short til en feature og forvente at noen kommer fra ingensteds for å like, gjete deg der...

Kelly McNeely: En fe gudmor, akkurat som, ta disse pengene! 

Alex Phillips: Ja, ja, akkurat. Som, oh, dette virker som det trenger en million dollar, her er det! [ler] Det er litt vanskelig. Så ja, jeg mener, det som endte opp med å skje var at dette er alle mennesker jeg har jobbet med før, så de var virkelig dedikerte og nede for saken. Så det var som om de enten var veldig billige eller gratis. Og alt utstyret var gratis, og vi fikk noen tilskudd, og så kredittkortgjeld. 

Og så gjorde jeg også video-tingene mine, fordi jeg endte opp med å ta – på grunn av COVID – det endte med at jeg tok tre eller flere år å fullføre. På et visst tidspunkt sendte jeg bare lønnsslippen min inn på kontoen for å betale noen andre ting av. Og så er det bare å sette det hele sammen over tid for å få det gjort. Fordi det var et kjærlighetsarbeid, var vi på et visst tidspunkt for dype, vi måtte fullføre det. 

Kelly McNeely: Du har gått for langt, du kan ikke snu nå. 

Alex Phillips: Yeah

Kelly McNeely: Det er litt sånn ideen om at når du har tatt stoffene, har du allerede begynt turen, du må bare ri den ut. Ikke sant? 

Alex Phillips: Ja, gå inn i skitten. 

Kelly McNeely: Så når det gjelder å ri den turen ut, hvordan utviklet konseptet med å gjøre ormer – for hvordan den høye føles –? Det har en veldig distinkt energi når du ser på, du er liksom, jeg forstår på en måte hva de føler mens de går gjennom dette. Jeg føler meg litt høy selv når jeg ser på.

Alex Phillips: Jaja. Jeg mener, det er faktisk morsomt. Ingen har egentlig spurt meg om det. Men jeg tror det kommer av å ville tenke på hvordan det er å ha noe i kroppen, som å drive deg frem og så bare som en svette, en engstelig svette. Det er akkurat som at du kan lukte alle og de beveger seg rundt, og de trenger sårt mer. Ja, det føles bare som om det var akkurat det jeg tenkte at det skulle være, bare denne angsten.

Kelly McNeely: Det har liksom følelsen av at hvis du er på sopp og bestemmer deg for å gjøre DMT, og det er akkurat som, hvor skal jeg nå? Hva gjør jeg? 

Alex Phillips: Ja, ja, det er som raske hallusinogener. 

Kelly McNeely: Hva var den største utfordringen med å lage Helt oppjekket og full av ormer? Finansiering og alt det til side, som faktisk, som å lage filmen?

Alex Phillips: Ja. Jeg mener, det er bare så vanskelig, fordi det var så lenge. Det er like mye. Mange ting der var tøffe [ler]. Um, det var ikke noen av mine samarbeidspartnere, det er sikkert. Alle var så nede. Jeg mener, COVID var enorm. Fordi COVID stengte oss. Vi begynte å skyte i mars 2020, før COVID eksisterte. Og så fikk vi ni dager inn i opptakene, og det var da den globale pandemien ble annonsert. 

De trakk tillatelsene våre, utstyrshuset som ga oss alt utstyret sa at de skulle kjøre den varebilen tilbake hit, fordi vi trenger tilbake kameraet og alt det der. Så det ble gjort. Jeg synes det var den tøffeste delen. Og så som å finne ut hvordan man fullfører denne filmen før det fantes vaksiner og sånt, og hvordan man kan være COVID-kompatibel uten budsjett for noe av det, og ta vare på hverandre og komme seg gjennom det.

Så vi skjøt i fem dager av gangen, og tok to uker mellom hver pause. Så ja, alt det der. Det var ikke et produksjonshus, det var ikke noe produksjonskontor, du vet, det var akkurat som meg og Georgia (Bernstein, produsent). Ingen AD. Så det var bare alt det, egentlig. Ja, det tøffeste med det, det var ingen PA-er [ler]. 

Kelly McNeely: Akkurat som bare igjen, å krype gjennom den skitten [ler]. Hva inspirerer eller påvirker deg som filmskaper?

Alex Phillips: Det er to forskjellige ting, to store ting. Det ene er personlig erfaring og å være ærlig overfor meg selv, eller stemmen min, eller bare mitt synspunkt. Og så er den andre som, jeg elsker filmer. Jeg er som en stor nerd, vet du, jeg bare ser på dem hele tiden. Men jeg lager ikke bare en referensiell ting som er en sammensetning av bare, liksom, hentet fra en haug med ting. Jeg vil bruke alt det som et språk og bare snakke det. Snakk min sannhet gjennom det språket, hvis det gir noen mening. 

Kelly McNeely: Absolutt. Og som en filmnerd, og etter å ha sett denne filmen også, vet jeg at dette er et veldig cheesy spørsmål å stille, men hva er din favoritt skumle film?

Alex Phillips: Jeg mener, ok, det enkle svaret for meg, vel, agh! Det er ikke lett. Noen spurte meg om dette før, og jeg sa Texas motorsag massakre, men jeg legger den til side. Og denne gangen vil jeg si Tingen. John Carpenter's Tingen. 

Kelly McNeely: Utmerket, utmerket valg. Og nok en gang, å være en stor cinefil selv, og bare av nysgjerrighet, hva er den rareste eller mest lik... hva faen filmen du har sett?

Alex Phillips: Jeg liker virkelig denne filmen, Fulchi's Ikke torturer en andunge akkurat nå er den virkelig, veldig rar. Det er mye som skjer. Jeg vet ikke om det er den rareste. Jeg mener, som, jeg kan si, som hva som helst av Larry Clark, eller lignende Trash Humpers eller noe sånt er ganske rart. Jeg vet ikke. De er alle rare. Men ja, Fulchi er alltid en god rar. 

Kelly McNeely: Og jeg må spørre, og du har sikkert blitt stilt dette spørsmålet før, men var det noen ormer som ble skadet under produksjonen av denne filmen? 

Alex Phillips: Vi var faktisk veldig forsiktige med disse små gutta. Og ja, jeg vil ikke fortelle deg hvordan vi ikke spiste dem, men vi spiste dem ikke. 

Kelly McNeely: Jeg lurte hele tiden på om dette er gelatin, eller hva som skjer?

Alex Phillips: De er alle ekte. Og de vil alle få deg veldig høy. 

Kelly McNeely: Og hva er det neste for deg? 

Alex Phillips: Jeg har denne erotiske thrilleren som jeg skal spille inn neste år. Det heter Alt som beveger seg om denne unge, dumme hotte fyren. Det er litt som Channing Tatum, men han er 19. Og han er en sykkelleverer, men han selger også kroppen sin på siden på en virkelig pleiende måte. Som han leverer mat til folk. Du vet, hvis UberEATS-fyren din var Timothy Chalamet, og en gigolo. Det er liksom tanken. 

Og så blir han fanget av denne sprø thrilleren, alle klientene hans dukker opp brutalt myrdet. Og så denne gutten som allerede var i over hodet hans er på en måte dypere, og han må finne ut hva som skjer og redde klientene sine som han virkelig bryr seg om. Og så også, du vet, han er implisert og alt det der, han vil finne ut hva som skjer.


For mer om Fantasia Fest 2022, klikk her for å lese intervjuet vårt med Mørk natur regissør Berkley Brady, eller les vår anmeldelse av Rebekah McKendry's Glorious

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Klikk for å kommentere

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar Logg inn

Legg igjen en kommentar

Filmer

'28 Years Later'-trilogien tar form med seriøs stjernekraft

Publisert

on

28 år senere

Danny Boyle besøker hans igjen 28 Days Later univers med tre nye filmer. Han vil regissere den første, 28 år senere, med to til. Deadline rapporterer at kilder sier Jodie Comer, Aaron Taylor-Johnson, og Ralph Fiennes har blitt castet for den første oppføringen, en oppfølger til originalen. Detaljene holdes skjult, så vi vet ikke hvordan eller om den første originale oppfølgeren 28 uker senere passer inn i prosjektet.

Jodie Comer, Aaron Taylor-Johnson og Ralph Fiennes

Boyle vil regissere den første filmen, men det er uklart hvilken rolle han vil ta på seg i de påfølgende filmene. Hva er kjent is Candyman (2021) regissør Nia DaCosta er planlagt å regissere den andre filmen i denne trilogien, og at den tredje vil bli filmet umiddelbart etterpå. Om DaCosta vil regissere begge er fortsatt uklart.

Alex krans skriver manus. Krans har en vellykket tid på billettkontoret akkurat nå. Han skrev og regisserte den aktuelle handlingen/thrilleren Civil War som nettopp ble slått ut av den teatralske topplassen av Radio Silence's Abigail.

Det er ennå ingen ord om når eller hvor 28 Years Later vil starte produksjonen.

28 Days Later

Den originale filmen fulgte Jim (Cillian Murphy) som våkner fra koma for å oppdage at London for tiden har å gjøre med et zombieutbrudd.

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Fortsett å lese

Filmer

'Longlegs' skumle «Del 2»-teaser vises på Instagram

Publisert

on

Lange bein

Neon Films ga ut en Insta-teaser for skrekkfilmen deres Lange bein i dag. Tittel Dirty: Del 2, klippet fremmer bare mysteriet om hva vi venter på når denne filmen endelig slippes 12. juli.

Den offisielle logglinjen er: FBI-agent Lee Harker blir tildelt en uløst seriemordersak som tar uventede vendinger, og avslører bevis på det okkulte. Harker oppdager en personlig forbindelse til morderen og må stoppe ham før han slår til igjen.

Regissert av tidligere skuespiller Oz Perkins som også ga oss Blackcoats datter og Gretel & Hansel, Lange bein skaper allerede blest med sine humørfylte bilder og kryptiske hint. Filmen er rangert R for blodig vold, og urovekkende bilder.

Lange bein stjerner Nicolas Cage, Maika Monroe og Alicia Witt.

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Fortsett å lese

Filmer

Melissa Barrera sier "Scary Movie VI" ville være "morsomt å gjøre"

Publisert

on

Melissa Barrera kan bokstavelig talt få den siste latteren på Spyglass takket være en ev Scary Movie oppfølger. Paramount og Miramax ser den rette muligheten til å bringe den satiriske franchisen tilbake til folden og annonserte i forrige uke at en kan være i produksjon som tidlig i høst.

Det siste kapittelet av Scary Movie franchise var for nesten et tiår siden, og siden serien inneholder tematiske skrekkfilmer og popkulturtrender, ser det ut til at de har mye innhold å hente ideer fra, inkludert den nylige omstarten av slasher-serien Skrike.

Barerra, som spilte hovedrollen som den siste jenta Samantha i disse filmene, ble brått sparket fra det siste kapittelet, Skrik VII, for å ha uttrykt det Spyglass tolket som "antisemittisme", etter at skuespillerinnen kom ut til støtte for Palestina på sosiale medier.

Selv om dramaet ikke var til latter, kan Barrera få sjansen til å parodiere Sam inn Skremmende film VI. Det er hvis muligheten byr seg. I et intervju med Inverse ble den 33 år gamle skuespillerinnen spurt om Skremmende film VI, og svaret hennes var spennende.

"Jeg har alltid elsket de filmene," fortalte skuespillerinnen Inverse. "Da jeg så det annonsert, sa jeg:" Å, det ville vært gøy. Det ville vært så gøy å gjøre.'"

Den "morsomt å gjøre"-delen kan tolkes som en passiv pitch til Paramount, men det er åpent for tolkning.

Akkurat som i hennes franchise, har Scary Movie også en gammel rollebesetning inkludert Anna Faris og Regina hall. Det er foreløpig ingen ord om om noen av disse skuespillerne vil dukke opp i omstarten. Med eller uten dem er Barrera fortsatt en fan av komediene. "De har den ikoniske rollebesetningen som gjorde det, så vi får se hva som skjer med det. Jeg er bare spent på å se en ny,” sa hun til publikasjonen.

Barrera feirer for tiden billettkontorsuksessen til sin siste skrekkfilm Abigail.

"Civil War" anmeldelse: er det verdt å se?

Fortsett å lese